Dyrs læring

Dyr kan lære på 5 forskjellige måter: Preging, prøving og feiling, betinging og herming.

Preging

Preging handler om påvirkning og mottagelighet for visse typer stimuli i en avgrenset tidlig periode av livet, for at det skal utløse en bestemt type atferd senere i livet. Preging er derfor essensielt for at den spesifikke atferden skal komme til uttrykk senere i livet, men den må skje til rett tid. Når pregetiden er over kan det i mange tilfeller være for sent å oppnå ønsket atferd.

Små gåsekyllinger lærer for eksempel hvem som er moren sin ved at det er det store som beveger seg. Hvis det store som beveger seg er for eksempel et menneske, vil gåsa tro at det er moren og følge etter det og søke til det når det kommer i fare. Dette kan være farlig i senere situasjoner. Preging skjer også hos moren. Hvis kalven umiddelbart blir tatt fra kua etter fødselen, vil kua ikke senere kjenne den igjen som kalven sin.

Hundedyr preges av mora i de første ukene etter fødselen. Dette gjelder også tamhunden. Når valpen blir cirka 8 uker gammel får den ofte et nytt hjem og vil preges i de første ukene etter dette av de nye eierne. Denne pregingen vil påvirke hundens atferd resten av livet, og er derfor essensiell for den type atferd akkurat denne hunden vil utvise siden i livet. Hunder som skal bli vokterhunder preges for eksempel gjennom å la den vokse opp sammen med de dyra den senere i livet skal vokte. Den vil under pregingen knytte sterke bånd til de andre dyrene, men fordi hunder er rovpattedyr vil alle andre dyr oppfatte vokterhunden som en konkurrent og den selv ha sitt naturlige rovdyrinstinkt i behold ovenfor dyr den ikke er preget sammen med. Dette vil derfor utløse ønsket atferd fra hunden, dersom et annet rovpattedyr skulle nærme seg dyrene den «vokter».

Prøving og feiling

Prøving og feiling er den vanligste læremåten, både for mennesker og dyr. Et eksempel er hunden som skal avvennes fra å jage sauer. Den blir utstyrt med et strømhalsbånd, og når den jager sauene får den støt fra halsbåndet. Hunden lærer da fort at sauejaging gjør vondt, og forhåpentlig gjør den ikke det igjen.

Et annet eksempel kan være kua og strømgjerdet. Kyrne prøver å gå ut der gjerdet er, men får støt, og lærer at de ikke skal gå der. Dette er ikke idiotsikkert; støtet er ikke spesielt kraftig. En ku regner strømgjerdet som en ubehagelighet; de kan ignorere hele gjerdet hvis de føler seg truet, for eksempel av en hund.

Betinget læring

Betinget læring kan sies å være læring gjennom assosiasjon, å forbinde noe med noe. Hvis man hver gang man gir katta en matbit, ringer med en bjelle, vil katta etter en stund forbinde lyden med mat, og komme for å få mat når du ringer med bjella.

Avstraffelse / belønning

Disse to metodene er begge vidt brukt, men avstraffelsesmetoden har vært brukt gjennom mye lengre tid.

Avstraffelsesmetoden går ut på at når dyret gjør noe feil, blir det straffet. Det kan innebære skjenn, å få maten tatt fra seg, eller lignende. Noen slår dyret, men det er aldri løsningen. Det vil bare få dyret til å frykte deg, heller enn å respektere deg. Da vil det lettere svikte deg overfor en større fare.

Belønningsmetoden går ut på å belønne dyret når det gjør noe rett, man kan for eksempel gi det en matbit eller en leke, og å ignorere det når det gjør noe feil. På denne måten vil også dyret synes det er morsomt, og vil se gagn i å gjøre det rette. Dette vil gjøre det mer lojal i pressede situasjoner.

Hvis man blander disse metodene, risikerer man å forvirre dyret.^{[trenger referanse]} Jo flere kokker, jo mere søl gjelder så absolutt for dette, fordi alle har sitt eget personlige preg på læringen, og alle setter grensen på forskjellige steder.

Herming

Herming eller aping er å lære ved å etterligne noe noen eller noe annet gjør. For eksempel lærer fuglene å synge på denne måten.

Se også

• Etiologi

Eksterne lenker

• (en) Animal cognition – kategori av bilder, video eller lyd på Commons